Ingen Barbering og Liste.

Ja, så var tiden her igjen, i morgen er det 1. november, og dermed starter den fornøyelige "No Shave November". Dealen er at man skal glattbarbere seg om morgenen 31. oktober, for så å ikke barbere seg før den 1. desember. Dette har jeg tenkt til å følge opp, så jeg startet friskt i dag med en barbering så tett at jeg ble spurt om leg for å kjøpe øl (ser jeg virkelig så mye yngre ut?), og jeg antar at når månedsslutt kommer vil jeg se ut som en boms. Bilder vil det naturligvis bli tatt, jeg skal prøve å komme med en update her hver lørdag, så dere, mine kjære lesere, kan få se min skjeggete manliness. Her er slik jeg ser ut nå, etter morgenens økt:

Og hvis noen lurer, som sikkert ingen gjør, så har jeg på meg en limited edition Mastodon t-skjorte. Ja, jeg er så kul.

Det begynner også snart å nærme seg "Den ubeseirede sols fødselsdag", og i den anledning er det vel greit å nevne hva jeg ønsker meg til denne feiringen. (For de som ikke skjønte det snakker jeg om jula)

• Sennheiser PX 200 (Headsett-awesomeness)
• MXR Bass Blowtorch (Grommeste basspedalen som finnes)
• Amon Amarth - With Oden On Our Side
• Dethklok - Dethalbum & Dethalbum II
• Finntroll - Nattfödd
• Michael McDonald - Motown
• BATTARUSTAR GARACTICU (Battlestar Galactica)
• It's Always Sunny in Philadelphia
• Alan Dean Foster - The Damned Triology (A Call to Arms, The False Mirror, The spoils of War)

Det får være nok grådighet for nå.

Det er også Halloween i dag, og hva er vel mer naturlig da enn å kle seg ut og drikke seg fra sans og samling? Jeg satser på at Joker-hypen fra i fjor har gått over, så jeg har dermed tenkt å kle meg ut som nettopp Jokeren. Skal sørge for å laste opp noen bilder her.

EDIT: Har jeg lært én ting er det at jeg suger til å sminke meg.

Musikken dette innlegget ble skrevet til:

"Unnatural Selection" av Muse.

En sang fra det nye albumet deres, og jeg mener det er den beste, og mest Muse-aktige, sangen på plata.

It's a conspiracy, man!

Jeg går nå 2. året på Religionsvitenskap, og dermed er fagene steppa opp et hakk. Jeg går riktignok fortsatt på et 1000-nivå fag, Innføring i Kristendommen, men det andre faget jeg har, RVI2125 Vestlig Samtidsreligion, er hakket vanskeligere. Innholdet i faget kan med en term beskrives som "New Religious Movements", med fokus på bl.a Satanisme, UFO-religioner og konspirasjonsteorier.

Og det er det siste jeg holder på å skrive en oppgave om i faget. Oppgaven er om å gjøre rede for teorier og skaffe et overblikk over det jeg må si er på samme tid den mest komiske og aggriverende nettsiden jeg har sett, nemlig Nyhetsspeilet. Innholdet går fra konspirasjoner om den skjulte makteliten i Norge til kollektiv oppvåkning, og alt som står på siden er naturligvis sant. Ikke la deg lure av dårlig språk og mangel på gode referanser, det er bare NWO som prøver å undertrykke dem.

Siden det er en vitenskapelig tekst kan jeg ikke komme med personlige meninger, noe jeg derimot kan få utløp for her. For jeg mener, GET A FUCKING GRIP. De klager og klager, som regel er det på dem som holder Norge trygt og sørger for lov og orden, f.eks politiet eller regjeringen/stortinget. For eksempel blir Arbeiderpartiet, som var det partiet som er ansvarlig for at landet ble bygd opp igjen etter krigen, og det faktum at vi er så rike som vi er pga deres fremtidsrettede oljeplan, anklaget for å ha tvunget alle andre partier til å skrive under en kontrakt som fjerner dem for alt ansvar. Ringer Alexander L. Kielland-ulykken en bjelle? Og hvis dere er så redde for å bli overvåket, bare la vær å gjøre noe ulovlig. Det er så enkelt.

Og hvis dere er så redde for deres frie vilje:

Det er det som er problemet med Internett og pressefrihet, alle kan si hva de vil. Meg inkludert.

Musikken dette innlegget ble skrevet til:

"Thunderhorse" av Dethklok.

Dette bandet stammer fra tegneserien som kalles Metalocalypse, som i og for seg er en genial serie. Den følger dagene til de ultra-berømte delvis amerikanske delvis skandinaviske (ja, han ene er norsk) metallbandet Dethklok, som man kan trygt si ikke er de skarpeste knivene i skuffen. Musikken deres er stilig, da.

Andre ting.

Vet dette er et brudd fra de siste historiene mine, men jeg tenkte jeg måtte dele noe. Denne ble forsåvidt laget for en stund siden, men likevel.

Try JibJab Sendables® eCards today!

A day at the office

He exited the elevator and entered the office. The workplace was bustling with top-notch effiency as always, his trade was one which left little to no room for error. Joe yelled a question about his recent vacation, to which he gave a positive answer, vacations were good, but he felt great about getting back to work. As he entered his office, his secretary handed him a bunch of files and important messages, he'd get back to the files later that day, and the important messages, well, if they were that important they'd be there tomorrow as well.

He sat down and looked out the window, observing a gardener dressed in a blue and green suit, which somehow reminded him of a project he hadn't checked up on in a while, Project Eden. He'd always thought that was a catchy name, and the project had been his baby until recently when more important issues required his attention. He was, after all, running a galaxy of a corporation. He flipped through the files in one of his cabinets, and pulled out a thick folder, one that had grown over the years, even while his attention had been elsewhere.

Before he started reading, however, he pulled up the news on his monitor, he thought that might be a good indicator as any, which in his case it usually was. The news were dire. Another car bomb in Iraq, killing a school class and a family of five. Clashes on the Gaza-strip between Palestinian groups and the Israelian army. Corrupt senators winning in court and keeping their positions in the US Senate. Large corporations dumping large amounts of toxic waste close to the drinking water of the local population, causing the spread of cancer and other diseases.

He sighed, and opened the folder. The numbers showed the same. Losses over most of the board, inabilities to cooperate between the assigned deputies, people actually using his and his corporations name in places where it certainly didn't belong, aquiring large profits for themselves. He closed the folder, put his elbow on his desk, pinched his nosebridge, and came to a decision. "Screw this," he said out loud, "I'm closing the project."

And the world ended.

Short story og sene kvelder

Klokken er mye nå, skjønt, jeg har vært senere oppe i sommer. Bitt som jeg ble av den litterære basillen, skrev jeg en novelle (short story på engelsk, noe den er på), i sjangeren sci-fi. Navnet på novellen sleit jeg litt med, så ikke gi meg -for- mye pepper for det.

Without any further ado, I give you:

The discovery of a civilization

“Lord Master Archaeologist, wait up!” Sael-Un caught up to the lord of his faculty, “Milord, Master Cavendish has reported back from his exploration of Space Sector 17, I believe he has some good news.” Lord Aardis stroked his graying whiskers, his once strong body and quick thinking had become slower over the years, yet one could still see life burning in his sharp eyes. He straightened his colourful gown and answered with the slow, thoughtful voice that was the norm for elders, “Well, let's see what he has to say then, because we could really use some good news.” Loss of general interest in their field of study had caused budget cuts and layoffs, they had been lucky to get an archaeologist on the expedition to explore that part of space, a sector that was notorious for its radiation. 
Lord Aardis and Journeyman Sael-Un walked down the corridor and into the datafile-library, which doubled as a communications chamber, where the other Masters of the faculty had already gathered, along with a few lucky Journeymen and Apprentices. Master Jihas started up the array and told it to connect to The Second Chance, the space vessel which carried their colleague. “Connecting to The Second Chance, buffering, connection is now live.” The faculty could not afford an advanced connection array, so the metallic voice was disturbing to their ears. “This is Master Cavendish, reporting to the joint Archaeological-Historical Faculty on Home. I am pleased to tell you, fine gentlefolk, that we seem to have found traces of a civilization consisting of an intelligent species.” None of the folks present in the library could believe their own ears. Final proof that they were, in fact, not alone in this universe, something which would be received gladly in scientific circles, but would be widely disbelieved in religious circles, and as the religious leaders still had a large proportion of the population on Home, their homeworld, enthralled, these news would likely be ignored by many. “We haven't analyzed all of the few databanks still intact after the many years of radiation, yet from what we have learned, we believe this ancient race to be called Hoo-mahns, and that they were obliterated by a massive radioactive explosion, most likely of their own making. Assuming from the few remains on this planet, which is the third from the local sun, it was most likely not their homeworld, there is a ring of rock between this planet and the second, where we believe there may have been a planet, which would be in the hospitable zone, and would probably have been the location of their home. This is just speculation, of course. From the abrupt end of the logs we assume the incident that wiped out the species occurred somewhere around 10.000 of our years ago. We will continue to analyze the information and report back as soon as we discover anything new.” “Thank you, Master Cavendish.” Master Jihas turned the array off. 
“Well, gentlefolks,” Lord Aardis said, “We seem to have stumbled upon something short of a miracle. We will need all hands on this one, so please report back to your stations, and Master Jihas will send you your portion of information to analyze. That will be all, thank you.” Being the no-nonsense man that he was, Lord Aardis didn't open for speculation or discussion yet, he wanted them to know more.

Two weeks later, Sael-Un was still sitting in his lab, which he shared with a younger Journeyman in Physics, analyzing information about the event that wiped the Hoo-Mahns out. From what they had learned from the historical records they had scavenged, they had been a warlike species, there had never been a moment of true peace everywhere on their home planet, which they had found out was indeed the ring of rock between the second and third planets. “It's a kind of funny coincidence, Waed-Un,” Sael-Un told his room-mate, “The Hoo-Mahn civilization was destroyed almost the same time, give or take a hundred years, as our own civilization was founded.” “You want another coincidence?” his room-mate said, “The radiation from that sector has the exact same signature as the radiation found in the sediments which was probably the top layers when we started building our cities.” Sael-Un pondered for a minute. “That is indeed a funny coincidence. Maybe, hear me out, now, just maybe our species gained cognitive and social intelligence from the radiation caused by that massive blast?” Waed-Un looked at him for a moment, then he burst out laughing. “That's the biggest load of womp-crap I've heard in my life. Everyone, apart from those religious nuts apparently, knows that our intelligence was evolved over many years. You gotta get some sleep, man.” Sael-Un smiled. “Heh, yeah, you're right.” But he couldn't get the idea out of his mind.

Sommerferie og Den fjerde veggen

Da var endelig siste eksamen over, og jeg har offisielt sommerferie. Jeg sier offisielt, da det føltes som om jeg hadde sommerferie i hodet hele gårsdagen (Noe som gikk ut over lesingen til Fortidens). På tross av dette gikk eksamen bra i dag, noe som kan skyldes at jeg var svært heldig når det gjaldt oppgavene, skulle skrive om gudene i norrøn (1) og i gresk (2) mytologi. 17 sider og en fornøyd Jeppe.

Hva sommerferien skal brukes til er et annet spørsmål, og om det blir noe feriering spørs. Det ser ut som om jeg skal på en ferie med familien, men hvor vet vi ikke ennå, vi hadde tenkt til å se hvor langt vi kom med de poengene far har. Hadde egentlig håpet på St. Petersburg, men jeg er fornøyd overalt det er noe interressant å se. Ellers skal jeg vel jobbe, om jeg bare da får en jobb. Husleien må jo betales hele sommeren, noe som er litt surt siden jeg ikke bor her da. Og så blir det vel tid til en liten hyttetur.

Det andre temaet dette innlegget skal behandle (Det er jo (nesten) alltid to tema i innleggene mine) er brudd av den fjerde veggen.

De som fulgte med i norsken på videregående vet at Ibsen og Bjørnsons stykker foregikk inne i et hus med fire vegger, hvor den fjerde er den veggen publikum ser "gjennom". I ettertid har dette blitt ensbetydende med det som skiller publikum/spilleren fra det som foregår på scenen/i filmen/på spillet. Noen spill/filmer velger da å "bryte" denne fjerde veggen ved å la karakterene vite at de er med i en tegneserie/spill/whatever, som dere så med Deadpool i et av mine tidligere innlegg. Noen spill/whatever er notoriske for å bryte denne veggen, slik som Metal Gear Solid-serien, og (dette var det første tilfellet jeg opplevde) Pokémon-serien. Ofte blir man tatt helt på senga når det skjer, og når noen vet om at de er med i hva nå enn de er med i og noen ikke gjør det skaper det mange underholdende situasjoner.

Musikken dette innlegget ble skrevet til:

"Some Might Say" av Oasis.

Dette er supersang fra gutta fra Liverpool. Ikke vist: At Liam er svært selvopptatt og lite hyggelig.