Fake Tales of Trondheim City

Ingen Barbering og Liste.

2009-10-31T13:18:00.007+01:00

Ja, så var tiden her igjen, i morgen er det 1. november, og dermed starter den fornøyelige "No Shave November". Dealen er at man skal glattbarbere seg om morgenen 31. oktober, for så å ikke barbere seg før den 1. desember. Dette har jeg tenkt til å følge opp, så jeg startet friskt i dag med en barbering så tett at jeg ble spurt om leg for å kjøpe øl (ser jeg virkelig så mye yngre ut?), og jeg antar at når månedsslutt kommer vil jeg se ut som en boms. Bilder vil det naturligvis bli tatt, jeg skal prøve å komme med en update her hver lørdag, så dere, mine kjære lesere, kan få se min skjeggete manliness. Her er slik jeg ser ut nå, etter morgenens økt:

Og hvis noen lurer, som sikkert ingen gjør, så har jeg på meg en limited edition Mastodon t-skjorte. Ja, jeg er så kul.

Det begynner også snart å nærme seg "Den ubeseirede sols fødselsdag", og i den anledning er det vel greit å nevne hva jeg ønsker meg til denne feiringen. (For de som ikke skjønte det snakker jeg om jula)

Sennheiser PX 200 (Headsett-awesomeness)
MXR Bass Blowtorch (Grommeste basspedalen som finnes)
Amon Amarth - With Oden On Our Side
Dethklok - Dethalbum & Dethalbum II
Finntroll - Nattfödd
Michael McDonald - Motown
BATTARUSTAR GARACTICU (Battlestar Galactica)
It's Always Sunny in Philadelphia
Alan Dean Foster - The Damned Triology (A Call to Arms, The False Mirror, The spoils of War)

Det får være nok grådighet for nå.

Det er også Halloween i dag, og hva er vel mer naturlig da enn å kle seg ut og drikke seg fra sans og samling? Jeg satser på at Joker-hypen fra i fjor har gått over, så jeg har dermed tenkt å kle meg ut som nettopp Jokeren. Skal sørge for å laste opp noen bilder her.

EDIT: Har jeg lært én ting er det at jeg suger til å sminke meg.

Musikken dette innlegget ble skrevet til:

"Unnatural Selection" av Muse.

En sang fra det nye albumet deres, og jeg mener det er den beste, og mest Muse-aktige, sangen på plata.

It's a conspiracy, man!

2009-10-01T17:57:00.010+02:00

Jeg går nå 2. året på Religionsvitenskap, og dermed er fagene steppa opp et hakk. Jeg går riktignok fortsatt på et 1000-nivå fag, Innføring i Kristendommen, men det andre faget jeg har, RVI2125 Vestlig Samtidsreligion, er hakket vanskeligere. Innholdet i faget kan med en term beskrives som "New Religious Movements", med fokus på bl.a Satanisme, UFO-religioner og konspirasjonsteorier.

Og det er det siste jeg holder på å skrive en oppgave om i faget. Oppgaven er om å gjøre rede for teorier og skaffe et overblikk over det jeg må si er på samme tid den mest komiske og aggriverende nettsiden jeg har sett, nemlig Nyhetsspeilet. Innholdet går fra konspirasjoner om den skjulte makteliten i Norge til kollektiv oppvåkning, og alt som står på siden er naturligvis sant. Ikke la deg lure av dårlig språk og mangel på gode referanser, det er bare NWO som prøver å undertrykke dem.

Siden det er en vitenskapelig tekst kan jeg ikke komme med personlige meninger, noe jeg derimot kan få utløp for her. For jeg mener, GET A FUCKING GRIP. De klager og klager, som regel er det på dem som holder Norge trygt og sørger for lov og orden, f.eks politiet eller regjeringen/stortinget. For eksempel blir Arbeiderpartiet, som var det partiet som er ansvarlig for at landet ble bygd opp igjen etter krigen, og det faktum at vi er så rike som vi er pga deres fremtidsrettede oljeplan, anklaget for å ha tvunget alle andre partier til å skrive under en kontrakt som fjerner dem for alt ansvar. Ringer Alexander L. Kielland-ulykken en bjelle? Og hvis dere er så redde for å bli overvåket, bare la vær å gjøre noe ulovlig. Det er så enkelt.

Og hvis dere er så redde for deres frie vilje:

Det er det som er problemet med Internett og pressefrihet, alle kan si hva de vil. Meg inkludert.

Musikken dette innlegget ble skrevet til:

"Thunderhorse" av Dethklok.

Dette bandet stammer fra tegneserien som kalles Metalocalypse, som i og for seg er en genial serie. Den følger dagene til de ultra-berømte delvis amerikanske delvis skandinaviske (ja, han ene er norsk) metallbandet Dethklok, som man kan trygt si ikke er de skarpeste knivene i skuffen. Musikken deres er stilig, da.

Andre ting.

2009-08-21T15:26:00.001+02:00

Vet dette er et brudd fra de siste historiene mine, men jeg tenkte jeg måtte dele noe. Denne ble forsåvidt laget for en stund siden, men likevel.

Try JibJab Sendables® eCards today!

A day at the office

2009-08-19T03:09:00.003+02:00

He exited the elevator and entered the office. The workplace was bustling with top-notch effiency as always, his trade was one which left little to no room for error. Joe yelled a question about his recent vacation, to which he gave a positive answer, vacations were good, but he felt great about getting back to work. As he entered his office, his secretary handed him a bunch of files and important messages, he'd get back to the files later that day, and the important messages, well, if they were that important they'd be there tomorrow as well.

He sat down and looked out the window, observing a gardener dressed in a blue and green suit, which somehow reminded him of a project he hadn't checked up on in a while, Project Eden. He'd always thought that was a catchy name, and the project had been his baby until recently when more important issues required his attention. He was, after all, running a galaxy of a corporation. He flipped through the files in one of his cabinets, and pulled out a thick folder, one that had grown over the years, even while his attention had been elsewhere.

Before he started reading, however, he pulled up the news on his monitor, he thought that might be a good indicator as any, which in his case it usually was. The news were dire. Another car bomb in Iraq, killing a school class and a family of five. Clashes on the Gaza-strip between Palestinian groups and the Israelian army. Corrupt senators winning in court and keeping their positions in the US Senate. Large corporations dumping large amounts of toxic waste close to the drinking water of the local population, causing the spread of cancer and other diseases.

He sighed, and opened the folder. The numbers showed the same. Losses over most of the board, inabilities to cooperate between the assigned deputies, people actually using his and his corporations name in places where it certainly didn't belong, aquiring large profits for themselves. He closed the folder, put his elbow on his desk, pinched his nosebridge, and came to a decision. "Screw this," he said out loud, "I'm closing the project."

And the world ended.

Short story og sene kvelder

2009-06-15T00:48:00.002+02:00

Klokken er mye nå, skjønt, jeg har vært senere oppe i sommer. Bitt som jeg ble av den litterære basillen, skrev jeg en novelle (short story på engelsk, noe den er på), i sjangeren sci-fi. Navnet på novellen sleit jeg litt med, så ikke gi meg -for- mye pepper for det.

Without any further ado, I give you:

The discovery of a civilization

2009-06-15T00:39:00.002+02:00

“Lord Master Archaeologist, wait up!” Sael-Un caught up to the lord of his faculty, “Milord, Master Cavendish has reported back from his exploration of Space Sector 17, I believe he has some good news.” Lord Aardis stroked his graying whiskers, his once strong body and quick thinking had become slower over the years, yet one could still see life burning in his sharp eyes. He straightened his colourful gown and answered with the slow, thoughtful voice that was the norm for elders, “Well, let's see what he has to say then, because we could really use some good news.” Loss of general interest in their field of study had caused budget cuts and layoffs, they had been lucky to get an archaeologist on the expedition to explore that part of space, a sector that was notorious for its radiation.
Lord Aardis and Journeyman Sael-Un walked down the corridor and into the datafile-library, which doubled as a communications chamber, where the other Masters of the faculty had already gathered, along with a few lucky Journeymen and Apprentices. Master Jihas started up the array and told it to connect to The Second Chance, the space vessel which carried their colleague. “Connecting to The Second Chance, buffering, connection is now live.” The faculty could not afford an advanced connection array, so the metallic voice was disturbing to their ears. “This is Master Cavendish, reporting to the joint Archaeological-Historical Faculty on Home. I am pleased to tell you, fine gentlefolk, that we seem to have found traces of a civilization consisting of an intelligent species.” None of the folks present in the library could believe their own ears. Final proof that they were, in fact, not alone in this universe, something which would be received gladly in scientific circles, but would be widely disbelieved in religious circles, and as the religious leaders still had a large proportion of the population on Home, their homeworld, enthralled, these news would likely be ignored by many. “We haven't analyzed all of the few databanks still intact after the many years of radiation, yet from what we have learned, we believe this ancient race to be called Hoo-mahns, and that they were obliterated by a massive radioactive explosion, most likely of their own making. Assuming from the few remains on this planet, which is the third from the local sun, it was most likely not their homeworld, there is a ring of rock between this planet and the second, where we believe there may have been a planet, which would be in the hospitable zone, and would probably have been the location of their home. This is just speculation, of course. From the abrupt end of the logs we assume the incident that wiped out the species occurred somewhere around 10.000 of our years ago. We will continue to analyze the information and report back as soon as we discover anything new.” “Thank you, Master Cavendish.” Master Jihas turned the array off.
“Well, gentlefolks,” Lord Aardis said, “We seem to have stumbled upon something short of a miracle. We will need all hands on this one, so please report back to your stations, and Master Jihas will send you your portion of information to analyze. That will be all, thank you.” Being the no-nonsense man that he was, Lord Aardis didn't open for speculation or discussion yet, he wanted them to know more.

Two weeks later, Sael-Un was still sitting in his lab, which he shared with a younger Journeyman in Physics, analyzing information about the event that wiped the Hoo-Mahns out. From what they had learned from the historical records they had scavenged, they had been a warlike species, there had never been a moment of true peace everywhere on their home planet, which they had found out was indeed the ring of rock between the second and third planets. “It's a kind of funny coincidence, Waed-Un,” Sael-Un told his room-mate, “The Hoo-Mahn civilization was destroyed almost the same time, give or take a hundred years, as our own civilization was founded.” “You want another coincidence?” his room-mate said, “The radiation from that sector has the exact same signature as the radiation found in the sediments which was probably the top layers when we started building our cities.” Sael-Un pondered for a minute. “That is indeed a funny coincidence. Maybe, hear me out, now, just maybe our species gained cognitive and social intelligence from the radiation caused by that massive blast?” Waed-Un looked at him for a moment, then he burst out laughing. “That's the biggest load of womp-crap I've heard in my life. Everyone, apart from those religious nuts apparently, knows that our intelligence was evolved over many years. You gotta get some sleep, man.” Sael-Un smiled. “Heh, yeah, you're right.” But he couldn't get the idea out of his mind.

Sommerferie og Den fjerde veggen

2009-05-27T16:02:00.010+02:00

Da var endelig siste eksamen over, og jeg har offisielt sommerferie. Jeg sier offisielt, da det føltes som om jeg hadde sommerferie i hodet hele gårsdagen (Noe som gikk ut over lesingen til Fortidens). På tross av dette gikk eksamen bra i dag, noe som kan skyldes at jeg var svært heldig når det gjaldt oppgavene, skulle skrive om gudene i norrøn (1) og i gresk (2) mytologi. 17 sider og en fornøyd Jeppe.

Hva sommerferien skal brukes til er et annet spørsmål, og om det blir noe feriering spørs. Det ser ut som om jeg skal på en ferie med familien, men hvor vet vi ikke ennå, vi hadde tenkt til å se hvor langt vi kom med de poengene far har. Hadde egentlig håpet på St. Petersburg, men jeg er fornøyd overalt det er noe interressant å se. Ellers skal jeg vel jobbe, om jeg bare da får en jobb. Husleien må jo betales hele sommeren, noe som er litt surt siden jeg ikke bor her da. Og så blir det vel tid til en liten hyttetur.

Det andre temaet dette innlegget skal behandle (Det er jo (nesten) alltid to tema i innleggene mine) er brudd av den fjerde veggen.

De som fulgte med i norsken på videregående vet at Ibsen og Bjørnsons stykker foregikk inne i et hus med fire vegger, hvor den fjerde er den veggen publikum ser "gjennom". I ettertid har dette blitt ensbetydende med det som skiller publikum/spilleren fra det som foregår på scenen/i filmen/på spillet. Noen spill/filmer velger da å "bryte" denne fjerde veggen ved å la karakterene vite at de er med i en tegneserie/spill/whatever, som dere så med Deadpool i et av mine tidligere innlegg. Noen spill/whatever er notoriske for å bryte denne veggen, slik som Metal Gear Solid-serien, og (dette var det første tilfellet jeg opplevde) Pokémon-serien. Ofte blir man tatt helt på senga når det skjer, og når noen vet om at de er med i hva nå enn de er med i og noen ikke gjør det skaper det mange underholdende situasjoner.

Musikken dette innlegget ble skrevet til:

"Some Might Say" av Oasis.

Dette er supersang fra gutta fra Liverpool. Ikke vist: At Liam er svært selvopptatt og lite hyggelig.

Evigheten og Forbi.

2009-05-19T21:09:00.008+02:00

Et bilde jeg nylig så (link her, for stort til å ha med på bloggen (trykk på "Full Size")) fikk meg til å tenke på hvor føkkings stort universet er, og hvor liten og ubetydelig jeg er i sammenligning. Jeg mener, (så langt vi vet) er universet evig stort! EVIG! Som i slutter aldri! Og i forhold til evigheten er vi ingenting. Jeg har en ting å si til det:

Evighet er ikke noe som mennesket har lett for å fatte, om de kan fatte det i det hele tatt. Alt i vår verden er begrenset (igjen, så langt vi vet), og jeg føler meg ganske komfortabel med det. Skjønt, evig liv hadde vært noe.

Men mange forskere mener evigheten har en slutt (paradoks, ikke sant?). For folk som støtter teorien om at universet har en start (Bigbang, f.eks), må universet også ha en slutt, slik som at universet revner i sømmene. Husker jeg brukte mye tid på videregående på å lese om dette.

Personlig tror jeg at universet aldri har startet (for hvordan kan noe komme fra ingenting?), og at det aldri vil slutte. Jeg har dessverre ikke noe vitenskapelig grunnlag for dette, (med fare for å virke som en religiøs) det er bare noe jeg tenker virker rett. Det er vel bare å vente og se, vi finner vel ut av det til slutt.

Musikken dette innlegget ble skrevet til:

"Gay Fish" på SouthPark-episoden "Fishsticks".

En genial episode som jeg anbefaler alle å se. Jeg mener, de mobber jo Kanye West! Trenger ikke mer da. Bortsett fra: You like fishsticks?

Nok en utfordring og... Ja, det er vel egentlig det

2009-05-15T23:42:00.002+02:00

Da har jeg fått enda en av disse bloggutfordingene, nok en gang av min kjære Merete. Vel, jeg får komme igang, og gi dere litt bakgrunnsmusikk:

Alan Parson's Project - Eye in the Sky

BRUKER DU?
1. P-piller? - Jeg bruker vitaminpiller, tels det?
2. Å pusse tennene dine mer enn en gang for dagen? - To ganger daglig (OHYEAH (cue KoolAid))
3. Større sko-strørrelse enn 37? - Vel, som Julian påpekte en gang i tiden: "Det må være deg Jeppe, for du har så store føtter." 46.
4. Å drepe edderkopper med egne hender? - Det har hendt, men de to jeg har på rommet nå har fått leve uforstyrret en stund.
5. Sminke? - Er ikke rockestjerne. Ennå.
6. Solbriller hver dag? - Nei. Bruker de sjeldent når det er sol heller, mørke øyne, vøtt.
7. Å mobbe noen? - Ikke bevisst... lenger. Kids can be so cruel.
HAR DU?
1. Minst 3 tannbørster? - Nei, en holder i massevis.
2. Kondomer på rommet ditt? - Har et par rundt om kring her, ja
3. Noen klær du har arvet som er ALT for store? - Eldst, så jeg arvet aldri tøy.
4. Noen gang pult på en do? - Nope.
5. Svarte sokker på deg nå? - Vel, en av dem er sort, den andre er brun. Ja, jeg er så hardcore.
6. Opplevd at noen har vært utro mot deg? - Nei.
7. Falt ut av sengen? - Stund siden nå, men det har skjedd.
8. Knust noens hjerte: - Muligens?
9. Fått ditt eget hjerte knust: - I så fall har jeg fortrengt det.
10. Fått en drøm i oppfyllelse: - Min drøm om telekinese har enda ikke blitt oppfylt, får vel bare vente til 2012, da.
11. Gjort noe du angrer på: - Flere ganger.
12. Juksa på en prøve: - Det har vel skjedd.

AKKURAT NÅ
1. Hva har du på deg: - Brokeback Mountain-skjorte og ola-bukser
2. Hva hører du på nå: - AOL Radio med Awesome 80's. Nå er det Rolling Stones - Start Me Up.
3. Hvor er du: - PÅ hyber'n. I Trondheim.
4. Hvem chatter du med: - Merete.
5. Hva ser du på: - Heh, Hannah Montana for en gang skyld.
6. Hva skulle du egentlig gjort: - Lest til eksamen/Lagt meg.

SVAR HELT ÆRLIG
1. Pusser du tenner: - Som sagt: To ganger hver dag.
2. Liker du noen : - Selvfølgelig.
3. Har du piercing noe sted: - You'd like to know, wouldn't ya? Men nei.
4. Har du noen tatoveringer: - Ikke nå, nei, men når jeg blir rockestjerne, ja. Merk -når-.
5. Kjører du ulovlig: - Kjører ikke lovlig engang
6. Drikker du da: - Daglig. Alkohol kun i helgen.
7. Røyker du: - En sigar på nyttårsaften og en sigarillo i svært godt lag.

PERSONLIG
1. Hva vil du bli: - Rockestjerne. Verdenshersker. Far. Gjerne i den rekkefølgen.
2. Hva har vært den beste dagen i ditt liv: - Hittil? Burde vel huske det, men det gjør jeg ikke.
3. Hva kommer aller først i livet ditt: -Svømming for harde livet mot det som skal bli den andre halvparten av meg.
4. Er du forelska: - Igjen: Ja, selvfølgelig.
5. Hva er du mest redd for? - Morderbier, Meksikanske ildmaur, stryke på eksamen.
6. Hva pleier du å tenke på før du legger deg til å sove: - Randomness+Merete.
7. Har du noen gang mistet noen du virkelig elsker: - Nei, ikke enda
8. Hvor mange ganger har du vært dypt forelsket: - En gang.
9. Er du glad i familien din: - Naturligvis.
10. Er du glad i vennene dine: - Of course.

Det var jo... Vel, nok om det. Jeg utfordrer Julian! til å få litt klasse over bloggen sin. Og å gjøre denne greia.

Musikken dette innlegget ble skrevet til:

Har jo egentlig skrevet hva det ble skrevet til, men kan jo likesågodt kaste noe nytt inn her:

Suteki Da Ne av Rikki.

Dette er faktisk den eneste japanske sangen jeg har hørt som jeg syns er bra. Det er riktignok ikke mange, men likevel. Den kommer jo tross alt fra et så kickass spill som Final Fantasy X.

Lese/lekerom og Dødsbasseng

2009-05-12T18:26:00.009+02:00

Oi. Det var lenge siden. Og jeg vet ikke hvor mye jeg får skrevet fremover heller, takket være eksamen.

Og det er i den ånd jeg har tenkt å vie dette innlegget.

For jeg og Morten har funet et genialt sted å tilbringe eksamenstiden, et sted gjemt i de utallige korridorer på NTNU Dragvoll, noe som er litt, i Meretes ord, Hogwartsk. Her er det stille, ingen vet hvor det er, og det er ting å "leke" med der, bl.a. en paraply som vi straks gikk i gang med å pelle fra hverandre. Hadde det bare vært en seng og stikkontakt der (noe en skjøteledning vil løse) kunne man bodd der.

Og til dere som går på Dragvoll: Nei, jeg sier ikke hvor det er.

I andre nyheter:

Jeg har nå blitt hekta på Deadpool-tegneserier, noe som man kanskje kan si ikke er så bra nå i eksamenstida. Deadpool er en super"helt" i Wolverines ånd (altså en såkalt anti-helt), han har samme regenereringsevne som ham (han fikk faktisk evnene fra W), og har lynraske reflekser og en svær kjeft. Kjent som "The Merc with a mouth" er han en av de eneste tegneseriehelter som vet at han er i en tegneserie, noe som kalles å bryte den fjerde veggen.

Dessverre (jeg har ikke sett filmen) ble han visstnok voldtatt i den nye Wolverine filmen (ikke bokstavelig talt), men jeg hører gode rykter om klipp etter rulletekstene ;).

Musikken dette innlegget ble skrevet til:

"Jyllingevej" av Kim Larsen og Tjukken.

Det var på lang tid at jeg delte min arv fra moderen, og hvilken bedre måte er det å gjøre det på enn å vise til en sang av den geniale Kim Larsen. Jeg tror sangen snakker for seg selv.

As it was written...

2009-04-01T11:44:00.009+02:00

...so it shall be.

Og slik var det da min spådom om at jeg kom til å skrive få blogginnlegg etterhvert ble oppfylt. Noe som altså vil si at JEG ER DEN SANNE PROFET.

Eller ikke. Vil ikke få satt ut en fatwa etter meg riktig ennå.

Jeg har nå vært hjemme en stund, det begynner vel å bli to uker nå om jeg ikke tar feil, noe som er veldig avslappende. Jeg hadde håpet at denne hjemmetiden ville gi meg mer tid med Merete, men dengang ei, takket være Sandvika Videregående skole. Kanskje jeg skal få satt ut en fatwa mot dem?

Jeg holder nå på å lese "The God Delusion" (Gud, en vrangforestilling) av Richard Dawkins, en bok jeg anbefaler alle å lese. Ikke det at jeg vil tvinge noen til å skifte sin religiøsitet, men det kan være greit å se det fra en annen vinkel. Jeg vet jeg har blitt mer ateistisk av den, men, i Humes ånd, tror jeg ikke man kan få absolutt kunnskap, at selv om et eksperiment blir utført 99 ganger med samme prosess og resultat vil det ikke nødvendigvis si at det 100 forsøket får dette resultatet. Det samme gjelder for fysikkens lover, selv om det har blitt påvist at de gjelder overalt gjennom utallige forsøk, kan vi plutselig få en situasjon hvor de ikke gjør det. Men på den andre siden ligger det såpass mye beviser til grunn for at det faktisk er slik, at gjennom fritenkerens ånd og Ockhams Barberkniv må jeg anta at det er sant. Så får vi bare se om forskerne tar feil og Jesu Second Coming faktisk skjer.

Musikken dette innlegget ble skrevet til:

"Money for Nothing" av Dire Straits.

En super sang. Enkelt og greit.

Store Krefter og Stort Ansvar

2009-03-14T15:27:00.007+01:00

Wow, nå var det lenge siden sist. Og siden folk faktisk begynner å klage skal jeg bukke under for trykket og skrive noe.

I disse dager da Watchmen går på kino, en film som jeg anbefaler alle å se, kan jeg vel skrive litt om noe som opptar tankene mine mye, nemlig superhelter og -krefter.

Om jeg hadde hatt fritt valg av superkrefter, noe som som regel ikke er tilfelle, ville jeg nok valgt telekinese og medfølgende krefter, litt sånn à la Jean Grey. Jeg mener, mulighetene er jo endeløse, man kan fly ved å løfte seg selv, man slipper motvind og snø i ansiktet ved å styre dette vekk fra deg, og om det skulle komme til stykket kan du enkelt drepe en person gjennom å stoppe blodtilførselen til hjernen. Og om man kan bevege på ting med tankene helt nede på molekylært og atomært (?) nivå kan man jo utslette alt, eller skape ting, alt ettersom hva som er ens lyst.

Noe jeg også har tenkt må være kult må være elektriske evner, å kunne kontrollere strøm og energi, og evt gjøre seg selv til ren elektrisitet. Da kan man jo fly gjennom polarisering, eller man kan reise gjennom strømledninger, noe jeg syns ville vært kulere. Og om man kan kontrollere energiutladningene som foregår inne i atomer og molekyler begynner man å få ganske heftige powers.

Og så har vi Wolverines regenereringsevner, da inkludert adamantiumskjelettet. Altså, han er jo pokker meg nesten udødelig! Han overlever dette:

Og dessuten er han jo en samurai! Gjennom egen trening, naturligvis.

Hva jeg ville brukt kreftene til er jo nesten en selvfølgelighet. Jeg ville bekjempet kriminalitet. Duh. For "With great power comes great responsibility". Men jeg tror jeg ville brukt de i starten til å skaffe meg et godt økonomisk grunnlag, slik at jeg kunne bruke mye tid på crimefighting.

Dessuten om jeg kunne fly, ville jeg tatt meg turen ned til Bærum til "that special someone" ganske ofte.

Musikken dette innlegget ble skrevet til:

"Safety Dance" av Men Without Hats.

Nok en hit fra 80-tallet, denne låta har vært forrige ukes landeplage for meg, den har vært på huet mitt hver morgen når jeg våkner. Så da tenkte jeg at jeg skulle føre det videre 'cause it's like herpes, once you've got it, you might as well pass it around.

Kapitalisme, Kommunisme og Singularitet

2009-03-02T13:45:00.010+01:00

Da var det tid for meg å skrive mitt 20. innlegg (big woop, you wanna fight about it?), og i den anledning vil jeg skrive om noe litt dypere enn hva jeg har følt bloggen min har falt til, nemlig hva som skjer rundt meg og den slags.

Jeg kom nylig hjem etter å ha lest om en av de store tenkere, Karl Marx, og hans ideer, og tolkninger av disse, satte igang en lang tankeprossess som varte hele veien hjem.

Jeg vil derfor komme med et forsøk på en nøytral tolkning av de to store økonomiske systemer i vår tid, nemlig kapitalismen og kommunismen, og deres innflytelse på Singulariteten (forklaring følger). Jeg har ingen formell utdannelse innen økonomi, så dette blir en lekmanns tolkning.

Kapitalismen er som kjent et system som baserer seg på økonomisk vekst uten, eller med minst mulig, innblanding av staten. Ideelt (gjennom darwinistiske ideer) vil de selskapene som er best skikket overleve gjennom oppkjøping av mindre selskaper og god tolkning av markedet. Frihetsidealet er det som står sterkest hos kapitalisten, friheten til å starte for seg selv og skape sin egen formue, noe vi ser igjen spesielt hos amerikanerenes idealer. Det er dette argumentet for kapitalismen og at "Alle har muligheten til å skape sin egen formue" som gjør at dette systemet svikter litt for meg. For alle har nemlig ikke den muligheten. For at en person skal kunne stige til toppen må det være hundrevis, om ikke tusenvis, som gjør det manuelle arbeidet i fabrikker, reklamekontor og denslags for å gjøre den personens idé til en virkelighet. Disse har da ikke muligheten til å starte for seg selv, fordi de må arbeide hart for sin sjef, noe som går utover deres tid til å utarbeide en egen plan. Om alle skule likt hatt denne muligheten ville vi hatt en masse mennesker med ideer og planer, men ingen arbeidskraft til å utføre den. Og mennesker er tross alt forskjellige, ikke alle har det mindsettet til å starte for seg selv, så disse har da ikke lik mulighet som de som har et gründersk tankesett.

Når det er sagt, har kapitalismen en utrolig evne til å skape økonomisk vekst, om kanskje ikke for -alle-, men så for et land i en helhet. Og om staten bruker de inntekter de får av de voksende selskaper på riktig måte, kan kapitalismen indirekte skape svært gode leveforhold i et land. Om bare ikke en stor del av menneskeheten hadde vært korrupte...

Om det som blir sett på som kapitalismens fiende, nemlig kommunismen, kan man si at det har vært et system som en god stund ble sett på som verdens håp, men i det siste har av mange blitt sett på som et mislykket system. Det ble grunnlagt av Marx og Engels på 1800-tallet, men fikk først omfattende interresse mot starten av 1900-tallet. Jeg vil bare si at dette ikke handler om kommunismen som den har utartet seg i land som Sovjet og Kina, men nærmere ideene til Marx' og Engels'.

Kommunismen baserer seg på at proletariatet, arbeiderne som til all tid har blitt undertrykt av enten føydalherrer, slavedrivere eller eiere av selskaper, vil ta over makten etter å blitt drevet til dette gjennom dårlige kår satt på dem av deres sjefer. De vil da føre samfunnet tilbake til urkommunismen, der hvor både midlene og utbyttet deles av alle i dette samfunnet. Dette er vel og bra, men det er dette mellomstadiet, hvor proletariatet styrer, problemene oppstår. Alle kan naturligvis ikke styre samtidig, så det vil da bli en maktelite som er "the mind of the collective proletariat". Disse vil da styre etter hva de mener er alles meninger, og om du motsier dem, da arbeider du mot proletariatet og er deres fiende. Selv om du spør "hvem er du som kan bestemme alt som skal gjøres?" viser du at du setter spørsmålstegn ved proletariatets totale likhet og rett, og blir også sett på som en fiende. Ideelt skal jo denne makteliten føre samfunnet til en tilværelse hvor alt blir eid av alle, men mennesket er, som opplevd flere ganger, svakt, og som Lord Acter sa: "Power tends to corrupt, and absolute power corrupts absolutely."

På den andre siden gir kommunismen arbeiderne en sterk stemme, den viser at de faktisk har kontroll over midlene, og at, sett bort i fra at de kan byttes ut, de kan stoppe produksjonen om deres kår ikke er rettferdige nok. Og kommunismen gjør alt av sosiale goder (helse og utdanning) mulig for alle, ikke bare de som har råd til det.

Så over til Singulariteten (Jeg har valgt å oversette det engelske Singularity med dette). Singularitet er et teknologisk gjennombrudd, eller et annet slags gjennobrudd, som forandrer samfunnet til noe helt ugjenkjennelig for de som levde før dette samfunnet. Et lignende eksempel vil være en gullfisk i forhold til mennesket. Det vil være bortkastet å prøve å forklare menneskelig tenkning til en gullfisk, for den har ikke mulighet til å forstå det. På samme måte vil det være håpløst å forklare samfunnet etter Singulariteten til en som levde før den. De fleste tenker at utviklingen av kunstig intelligens vil føre til Singulariteten, og det er dette jeg skal ta utganspunkt i nå.

Et argument mot kommunismen er nettopp "Hvor vil grunnlaget for teknologisk fremskritt ligge?" og svaret vil jeg si er at teknologisk fremskritt fører som regel til at folks liv vil bli lettere, og ofte at samfunnet vil bli bedre. Folk sier at konkurranse skaper fremskritt, men jeg mener at man ikke trenger konkurranse for å få fremskritt, men det vil kanskje ta lenger tid. Man kan sammenligne kapitalismen med et par Ferrarier under streetracing à la Need for Speed, mens kommunismen er en buss. I kapitalismens tilfelle vil personene komme raskere i mål, men siden det går så fort for seg, og mange trafikkregler brytes, er det en stor risiko for kollisjon. Dessuten vil en komme først i mål, noe som overført vil bety at flertallet må vente på teknologien. Mens kommunismen tar seg god tid, stopper på alle stoppesteder og får med seg alle som vil med, følger trafikkreglene, men kommer da ganske mye senere i mål.

Drivet hos kapitalistene vil være at de skal spare mest mulig penger for å få mest mulig overskudd, og samtidig ligge foran konkurrentene. Maskiner, som er billigere enn menneskelig arbeidskraft, vil da overta mer og mer av produksjonen, og smartere og smartere vil de blir for igjen å spare mest mulig penger. Til slutt vil de da bli så smarte at de vil få dette stempelet kalt "kunstig intelligens", med mulighet til selvbevissthet.

Hva som vil være den beste fremgangsmåten overlater jeg til min beskjedne leserbase, begge har sine gode og dårlige sider, og jeg vil nærmest garantere at begge vil lede til samme mål, nemlig Singulariteten.

Dette innlegget ble skrevet veldig i svart og hvitt (og da snakker jeg ikke om bakgrunn og font), men om jeg skulle ta alle mulige historiske og kulturelle hensyn vil dette blitt et mye lenger innlegg, og det ville krevd mye mer research fra min side, noe dette innlegget ble skrevet nesten uten.

Og siden jeg ikke har nevnt henne på en stund: MERETE<3.

Musikken dette innlegget ble skrevet til:

"Cold Beverage" av G. Love & Special Sauce.

En musiker fra New Jersey som viser at bluesrock og rap fint går å blandes. Dessuten spiller han sitt eget instrument, noe som setter han foran så og si all annen rap.

Aper med vinger som ikke kan fly

2009-03-01T12:02:00.004+01:00

Jaja, da var det nok en slik en random-greier-som-skal-si-noe-om-livet-ditt, og vel, vi får nå se åssen det går. Oppskriften er som følger:

¤Put Your songs on shuffle

¤For each question, press the next button to get your answer (there's really no point in cheating...)
*You must write down song/artist (even if it doesn't make sense)
*Include any comments in parenthesis
*Post with #23 as your Title

1.How do you feel today? Let's Dance - David Bowie (Nja, vet nå ikke det, føler meg ikke akkurat i dansehumør nå, men... jaja, kanskje det er et tegn)

2.What's your outlook on life? No Other Way - Jack Johnson (Hm, ikke dårlig)

3.What do strangers think of you? The Thing That Should Not Be - Metallica (OK, den var litt drøy)

4.How is you love life? Palladium - Weather Report (Palladium er et sølvaktig materiale, så kanskje love lifet mitt er så pent som sølv?)

5.How will your love life be in the future? Dirty Window - Metallica (Jeg kommer til å vaske mange vinduer? Eller jeg kommer ikke til å gjøre det?)

6.What is your biggest regret? Through the Dark - KT Tunstall (At jeg til tider tenker mørke tanker kanskje, hmmm)

7.What is your biggest fear? Adamtzens 2. Sang - Odd Børretzen (Redd for å leve livet mitt i en løgn?)

8.What do you think about the most? God Save the Queen - Queen (Eh?)

9.What is your motto? Rude Mood - Stevie Ray Vaughan (Fet sang, men...)

10.What are you going to do on your next vacation? If You Were a Sailboat - Katie Melua (Så jeg skal seile? Synd vi ikke har seilbåten lenger, da)

11.What song should they play on your birthday? Feeling Good - Muse (Tror dette kommer til å bli en kul fest. Så blir jeg 20 også, da)

12.What song should they play at your funeral? This House is a Circus - Arctic Monkeys (Alzheimer's, kanskje?)

13.How do you feel today? Read My Mind - The Killers (Et spørsmål som er spurt tidligere, men...)

14.What is your biggest secret? The River - Bruce Springsteen (Å nei, nå kom det at jeg har satt barn på ei dame og blitt tvunget til å gifte meg med henne, for så å måtte jobbe i en dead-end-job resten av livet mitt ut!)

15.What is your life story? Jeremy - Pearl Jam (King Jeppe the Wicked you say?)

16.The soundtrack of your life? El Sueno - Stan Getz (Ikke noe tekst der, så... jeg veit ikke, jeg)

17.You and your best friend are: Distant Lover - Marvin Gaye (Vel, sånn bortsett fra det åpenbart romantiske budskapet i sangen funker den, jeg er et godt stykke unna alle bestevennene mine)

18.What does next year have in store for me? Old Dan Tucker - Bruce Springsteen with The Sessions Band (Så jeg ender opp med å måtte gå på suppekjøkken for å få meg mat? Og så komme for sent til det også?)

19.What do I say what life gets too hard? Soft Winds - Oscar Peterson Trio (Logisk)

20.What Song will I dance to at my wedding? Nittenåttifire - deLillos (Stilig sang, så jeg ville danset til den, og kanskje det betyr at dama ville ha oppholdt seg en stund et stykke unna meg?)

21.Your favourite saying? Anyway, Anyhow, Anywhere - The Who (Vel, ja, alle kan gjøre alt om de bare vil nok)

22.How will I die? I Could Have Danced All Night - Jamie Cullum (Murder on the dancefloor you say? Kanskje, i sammenheng med tidligere spørsmål, jeg vil dø på et sirkus, mens jeg danser med en elefant)

23.What will you post this list as? Aper Med Vinger Som Ikke Kan Fly - Staver&Svenningsen (Hohohohohoho)

Da vil jeg be dere alle om å gjøre noe lignende, mest fordi jeg vil irritere dere.

Tilfeldige Band og Awesomeness!

2009-02-28T00:08:00.016+01:00

OK, jeg har akkurat funnet noe innmari stilig, noe i form av den utfordringen jeg skrev om tidligere.

Dealen er at man skal lage et band ved hjelp av følgende oppskrift:

1. Gå på wikipedia. Trykk "Random Article" på siden. Overskriften på den føste siden som kommer opp vil være bandnavnet ditt.

2. Gå på Quotations Page. Trykk "Random Quotations". De siste fire eller fem ordene i det siste sitatet på siden er navnet på bandets første CD.

3. Gå på Flickrs Explore Last 7 Days. Det tredje bildet vil være albumcoveret.

Og til slutt, om du gidder, gå på Photoshop og sleng det hele sammen.

Mine damer og herrer, må jeg få presentere:

Huadu District!

Albumnavn: Worthiness is our Birthright

Albumcover:

Ganske kult, huh?

Jeg utforderer nå deg til å lage din egen! Om du ikke har egen blogg kan du godt publisere resultatet i kommentarfeltet.

Musikken dette innlegget ble skrevet til:

"Africa" av Toto.

Best of the 80's-kanalen på AOL Radio (Se tidligere innlegg) har gått nærmest konstant her på hybelen, for de lagde MYE bedre popmusikk før, noe denne sangen er et svært godt eksempel på. I tillegg var den med på en av mine favorittserier, Chuck, noe du kan se her. Bra sang.

Transhumanisme og Kjøkkenokkupanter

2009-02-27T20:27:00.004+01:00

I dag er en fin dag. Jeg fikk klippet meg, og en ny utgave av h+-Magazine kom ut. Dette er noe jeg har gledet meg til helt siden sist utgave kom ut, nemlig for et halvt år siden. Og den som venter på noe godt venter ikke forgjeves, den er smekkfull av fancy teknologi som er på trappene, tanker om Singularity, og også hvordan denne globale finanskrisa kunne vært løst, og dens effekter på tidsrammen til transhumanister.

Jeg burde kanskje forklare hva som ligger i ordet Transhumanist. Det er folk som støtter forskning innen forbedring av menneskets fysiske og psykiske egenskaper, samt forlenging av levetiden til det nivå at vi vil ikke lenger dø av alderdom. Felt som er svært viktige for dette er slike som stamcelleforskning, forskning innen kunstig intelligens og nanoteknologi.

Jeg mener at det å ha muligheten til å leve nærmest evig (You can't fight entropy) er en god ting, ikke nok med at vi vil slippe kortsiktige løsninger og dermed slippe slike problemer som finanskrisen og global oppvarming, om den nå eksisterer, men vi vil også faktisk få all den tiden vi trenger til å oppleve alt vi har lyst til her i verden (og jeg rekker kanskje å få opplevd drømmen min om å få tatt en stage-dive). Noen tenker kanskje da at det vil bli veldig kjedelig i lengden, men det tror jeg ikke blir et problem, siden det alltid vil være arbeid som trengs å utføres, og dessuten er underholdningsmarkedet i stadig vekst, så vi vil nok alltid finne noe å finne på.

Men et nytt problem oppstår. Nemlig overbefolkning her på vår lille klode. Dette vil naturligvis være overkommelig, noe det snart er, gjennom kolonisering av andre planeter slik som Mars, Månen, og kanskje senere planeter utenfor vårt solsystem (Alpha Centauri, anyone?). Når de søker etter kolonister kommer jeg til å stå i første rekke, for dette er kult.

And now over to something completely different, a man with three... kjøkkenokkupanter.

Jeg og min venn Lars har nå startet organsisasjonen Ungdom mot KjøkkenOkkupanter (UmKO), en organisasjon som krever å få kjøkkenet tilbake. Se link på siden for mer informasjon.

Musikken dette innlegget ble skrevet til:

"Hold On I'm Coming" av Sam & Dave.

Denne sangen av en av de beste Soul/R&B-duoene har alt det en hit trenger, nemlig et bra komp og en grei tekst. Dessuten minner den meg om Blues Brothers, og hva er det? Jo det er bra.

Besøk og Nettradio

2009-02-22T14:30:00.003+01:00

Da har Merete dratt hjem igjen, no som forsåvidt begynner å bli et par dager siden, og så sitter jeg igjen her oppe i Trondheim alene og teller dagene til jeg skal ta turen ned til Bærum igjen. Jeg regner med at en kort recap av besøkets begivenheter er på sin plass.

Merete tok flyet opp på lørdag, tidlig om morgenen og jeg kom og hentet henne på stasjonen. Vi brukte resten av lørdagen til å gjøre oss klare til kvelden hvor vi skulle ut, en kveld begivenhetsrik kveld på Samfundet som var mildt sagt underholdende, uten at jeg skal gå nærmere inn på det her. Ellers ble det en rolig uke med film og turer til byen, og fikk til og med tatt henne med på en forelesning.

Ellers har det skjedd svært lite her siden siste innlegg, har funnet en genial side jeg tenkte jeg kunne dele med mitt beskjedne antall lesere, nemlig AOL Radio. Dette er ikke en radio per se, eller kanskje det er det. Man velger sjanger og undersjanger og den spiller musikk for deg non-stop, med en reklamepause hver halvtime eller så, noe som er forståelig, de må jo tjene litt penger på det også. Mine anbefalinger er Blues->Electric Blues, Jazz->Latino Jazz, Soundtracks->Video Game Scores, og, ja faktisk, Country->Bluegrass.

Musikken dette innlegget ble skrevet til:

"Death in the Candystore" av Major Parkinson.

Dette norske bandet har blitt kalt "Det norsk rock trenger" av avisen, og denne sangen viser hvorfor. Var på konsert med dem på Samfundet og jeg må si jeg ble frelst. Og i tillegg kjenner jeg fetteren til keyboardisten i bandet, ohyeah.

Gla' saker og Triste Saker

2009-02-13T23:31:00.003+01:00

Så var det den tiden igjen. Nytt blogginnleggtid. Jeg får neppe skrevet noe særlig i helgen som kommer av den enkle grunn at MERETE ER HER :D. Fy f- som jeg gleder meg til i morgen tidlig.

Jeg sitter nå og ser på Schindler's Liste, en kjempefilm, og jeg kan kanskje da kommentere litt om jødeutryddelsen.

Det finnes de som fornekter at Holocaust noen gang fantes sted, grupper som for det meste består av nynazistiske og antisemittiske bevegelser, men også den iranske regjering og til og med en jødisk gruppe regner seg blandt disse. Jeg mener forsåvidt at alle har rett til å ytre sin mening, men det å fornekte en så omfattende historisk handling, med alle de beviser i form av skjeletter og fotografier, virker litt fjernt for meg. Det ville i så fall være en av verdens største bløffer en par med månelandingen.

Jeg tror ikke jeg kommer til å skrive så mye mer, selv om det er masse å si om dette temaet, siden filmen nå går mot slutten og jeg snart skal legge meg.

Og igjen: MERETE KOMMER I MORGEN! :D

Musikken dette innlegget ble skrevet til:

"San Quentin [Live]" av Johnny Cash.

En av de mange sanger hvor han kritiserer fengselssystemet, denne live i nettopp San Quentin. Jeg tror jeg aldri har hørt et publikum reagere så sterkt på en sang før.

Nye dager og Oppmuntringer

2009-02-10T14:31:00.008+01:00

Som dere som leste gårsdagens innlegg sikkert har skjønt hadde jeg en litt dårlig dag i går. Men i dag er saken en annen. Tenkte jeg skulle skrive et kort innlegg og forsikre dere om at gårsdagen var et unntakstilfelle.

Som vanlig hadde jeg litt vansker med å stå opp i dag, og når jeg ble vekket av vekkerklokken hørte jeg at dusjen var opptatt. Heldigvis satte jeg klokka til 10 min før jeg egentlig skal stå opp, så jeg satte på slumring, som det så fint heter på mobilen, og når jeg stod opp 10 min senere var dusjen ledig. Jeg gjorde mitt fornødne ellers, og da jeg spent gikk ut for å gå på skolen var det strålende sol og lite vind. Hadde jeg hatt min egen theme hadde det vært slik når jeg kom ut.

Dagens forelesning i Religionssystematikk var forsåvidt interressant, vi hadde om en av de store mennene gjennom historien, nemlig Karl Marx. Ålreit fyr. Og til lønsj kjøpte Morten en appelsinjus til meg. Ålreit fyr.

Og fortauet var måkt.

Musikken dette innlegget ble skrevet til:

"Orion" av Metallica.

Nok en super låt av dette superbandet, denne tatt fra, om jeg skal si det selv, det beste albumet de noen gang har laget, Master of Puppets. De viser på denne sangen at de er et av vår tids største band når det gjelder instrumentale Rock/metal-sanger. Liten oppgave til mine lesere: Se om dere finner bass-soloen.

Irritasjoner og Værforhold

2009-02-09T15:03:00.011+01:00

Jeg er en smule irritert. Og det er to grunner til min irritasjon: Været og Veimåking.

Det er vanskelig å gjøre noe med det første, men det er likevel svært irriterende. Jeg gikk til skolen i dag, som vanlig, og når jeg går ut av hybelen ser jeg at det snør litt, noe det ikke har gjort på en stund, så jeg syns det forsåvidt er ålreit. Men så begynner det å blåse, og vind+snø er ikke en morsom kombinasjon. Det blåste ikke så kraftig, men jeg hadde likevel motvind, noe jeg har hatt hver j**** dag siden 1. gym, og helt sikkert før det og. Jeg går gjennom en undergang under veien, og ser at på andre siden blåser det i en slik retning at jeg vil få medvind mesteparten av veien og tenker "Jess." Jeg går i ca 200 meter med deilig medvind OG SÅ SNUR POKKER MEG VINDEN! Og alt jeg kan gjøre er å koke innvendig og tenke "Jaja, da får jeg vel medvind på vei hjem." Men dengang ei. Og ikke nok med at jeg fortsatt har motvind, så snør det enda mer, så jeg blir helt hvit på fremre halvdel, og jeg blir rimelig kald. Til tider tror jeg at jeg må ha fornærmet en eller annen vindgud, men pokker da Vayu, Anemoi, Fujin, Njord eller hva annet du kaller deg, det fins grenser.

Og en annen ting jeg er irritert over, som sagt tidligere, er veimåkingen, eller heller, fortausmåkingen. Og da tenker jeg spesielt på en strekning, hvor fortauet er lite fra før av, men når måkebilene måker all snøen fra veien oppå dette fortauet, og bussene kjører en hårsbredd fra kanten av dette fortauet, blir det vel drøyt. Det er jo en dødsfelle, fortauet blir jo rimelig glatt med den snøen på, det kreves ikke mer av måkebilene enn at de kjører en meter eller to lenger til høyre og så er alle fornøyde, men nei da, på tross av at vi skal være så miljøvennlige, setter staten bilistene før fotgjengerene. Hadde jeg blitt kjørt på av en buss i dag, og overlevd, skulle jeg saksøkt kommunen for masse penger, bare for at de skulle lære å måke det forbanna fortauet.

Og sånn i tillegg til disse irritasjonene kommer de små daglige irritasjoner som folk man går bak og som går såvidt saktere enn deg, pluss at de går -midt- i veien, så man kan ikke gå forbi dem uten å måtte gå et godt stykke i grøfta mens man går ved siden av dem. Og så har vi ting på PCn som oppdateringsassistent til Java og påminnelse om at abonnementet på McAffee har gått ut. Pluss at Blogger er så innmari dårlig til å automatisk lagre innlegg som skrives at når jeg ved et uhell kom til å trykke på 'tilbake'-knappen måtte jeg skrive hele dette innlegget på nytt.

Irritert.

Musikk dette innlegget ble skrevet til:

"Sweet Baby James" av James Taylor.

Jeg trengte litt beroligende for å komme over irritasjonen min, og hva er da bedre enn litt James Taylor? En av tidenes beste Singer/Songwriters i min mening, en flott stemme og bra tekster med deilig gitarspill gjør dette til svært god musikk.

Utfordringer og Kvinner

2009-02-07T00:31:00.003+01:00

Så da har jeg blitt utfordret av Merete. Ikke til Pokémon-kamp dessverre, for alle vet jo at jeg ville vunnet der, men til... ehm... ja. Greia er at man skal finne det 6 bildet i den 6 mappa si (i bildemappa, vil jeg anta). Jeg har da ikke 6 mapper i den mappa (mappa, mappa, mappa), så da blir det 6. bildet jeg har i Mine Bilder mappa.

So, with no further ado, I present to you:

Jeg må si jeg lo høyt da jeg så hvilket bilde som var det 6., noe Merete kan bekrefte.

Dette bildet er i sjangeren "Geniale svar på prøver", og samtidig får jeg tatt en stab på slike fanatiske feminister, slik som "Untouched by Man"-dama i Boondock Saints. Jeg forstår ideen med lik lønn for likt arbeid, jeg er til og med svært begeistret for den, men noen kvinner (nå virker jeg somd en verste sexisten) overdriver hatet sitt mot mitt kjønn så mye at det hele virker håpløst. Ja til likestilling, men noen forskjeller er genetiske, la oss nå ha to forskjellige kjønn, ikke ett kjønn med variabler i form av pupper.

Jaja, jeg får vel pass on the challenge, og, hvis han leser dette, utfordrer jeg Lars! Get on it! (Bedre beskrivelse av oppgaven:
- Gå til Mine bilder/mapper
- Velg den 6. mappen
- Finn det 6. bildet
- Sett bildet på bloggen og skriv litt om det)

Musikk dette innlegget ble skrevet til:

"Seemann" av Rammstein.

Jeg har jo tidligere sagt jeg digger dette Industrimetall-bandet, og som bassist må jeg si at denne sangen er som bananer i øret. Helt utrolig, og Tell viser at han kan synge ballader også.

Univers og Tidsfordriv

2009-02-05T14:09:00.006+01:00

Så var jeg tilbake i Trondheim. Skulle nå gjerne ha vært hjemme i Bærum hos Merete lenger, men pliktene kaller. Dessverre. Men på den andre siden skal nettopp Merete komme på besøk i vinterferien, så ventetiden blir ikke så lang.

For å finne noe tidsfordriv til den tid lastet jeg i går ned Google Earth, i det håp om at jeg kunne stalke litt på en viss person. Noe jeg senere fant ut, som jeg egentlig visste, var at man kunne "snu" kartet og se rundt om kring i universet. Og det. Er. Drit. Kult. Nå har jeg fått sett masse stjernetåker, andre galakser og solsystemer med en, to, tre og flere soler. Universet er et ganske kult sted i grunn, glad det er her jeg holder til.

Noe nytt jeg lærte var at Alpha Centauri, vår nærmeste nabo, var et binært stjernesystem, som i lekfolks ord vil være et solsystem med to soler som kretser rundt hverandre (eller, kanskje mer riktig, et punkt midt mellom dem). Dette solsystemet tror også en del astronomer at har en eller flere planeter som kan støtte liv, ikke at det nødvendigvis finnes liv på dem, men at mennesket i fremtiden kanskje kan kolonisere her. Kult.

Jeg så også systemer hvor man tror en stjerne kretser rundt et sort hull. Man kan naturligvis ikke være sikker på dette, siden et sort hull har så stor gravitasjon at selv ikke lys slipper unna, kan man jo ikke -se- et sort hull. Men det er nå kult likevel.

Bildet som er til dette innlegget er av noe som kalles "Pillars of Creation", en gassky som ligger i Ørnetåka. Dette ligger midt ute i vakuum, og det ser ut som noe tatt rett ut fra en fantasy/sci-fi-bok. Stilig.

Musikk dette innlegget ble skrevet til:

"25 or 6 to 4" av Chicago.

En stilig sang fra studietiden til generasjonen over. Den har en god rytme fra gitar og bass, med en solid blåserrekke og en heftig vokal.

Buss og Offentlighet

2009-01-30T12:56:00.004+01:00

Så da var den endelig her. Den store reisedagen. Jeg sitter nå på bussen og, vel, gjør ikke så mye i grunn. Så tenkte jeg kunne blogge litt. Det er en sånn fancy-buss med både strøm og internett, så jeg håper denne turen ikke vil føles så lang.

Men hva jeg skal blogge om er jeg ikke sikker på. Siden jeg sitter på buss kan jeg skrive litt om den offentlige transporten i Norge, på godt og vondt.

I disse dager, med den miljøtrussel vi står overfor (eller gjør vi det?), er offentlig transport, buss, tog og trikk, et svært godt alternativ til å ta bilen. Men naturligvis har dette sine drawbacks også, noe som har blit klaget på gjentatte ganger i media.

Det som jeg synes er mest irriterende med offentlig transport (OT fra nå for enkelhetens skyld) er prisen. Oppe i Trondheim tar jeg buss hver gang jeg skal inn til byen, noe som forsåvidt ikke skjer så ofte. Men hver gang jeg skal til byen må jeg betale 30 kr hver vei, noe jeg syns er vel drøyt, det er ikke -så- langt fra Steinan til sentrum, liksom. Og hjemme i Bærum, hvor jeg som regel tar tog når jeg skal lange strekninger. Jeg vet ikke hva prisen har blitt nå, jeg mener å huske den har blitt 30 kr eller noe for ett stopp til Sandvika. Seriøst, er det rart jeg heller liker å gå?

Noe jeg mener staten burde innføre er gratis OT. Jeg mener dette vil bli gjennomførbart om de setter avgifter på å kjøre bil inn til og i byen som veier opp for utgiftene gratis OT vil ha. Etterhvert vil folk da slutte å kjøre bil, og holde seg til OT, riktignok vil staten da ikke få så mye inntekter, men da kan de tjene masse penger på reklame, noe tog og buss vil være genialt for. Jeg har ikke veldig stor tro på at dette noen gang blir gjennomført, men det må være lov å håpe.

Noe annet folk har klaget mye over er forsinkelser og få avganger. For meg har aldri dette vært et stort problem, riktignok fordi jeg ikke bruker OT så mye, jeg er enda mer miljøvennlig enn som så, jeg går. Men jeg skjønner at folk irriterer seg over sånt. Om du har en avtale, eller må komme tidsnok på jobb, og bussen/toget er forsinket er det forståelig at folk blir pissed off.

Men når dette er sagt, så vil jeg si jeg alt i alt er fornøyd med tilbudet i Norge, det har nå aldri vært et problem for meg hvertfall. Så nå er vel det eneste som gjenstår for meg å si at jeg gleder meg mer enn et lite barn på juleaften til jeg kommer frem, 'cause I'm on my way home.

Musikken dette innlegget ble skrevet til:

"In the Air Tonight" av Phil Collins.

Denne sangen må jeg si er en av de beste sangene jeg noen gang har hørt. Collins' stemme, den rolige bakgrunnen, og så den HEFTIGE trommeovergangen gjør dette til et mesterverk av de få.

Musikk og Metall

2009-01-27T13:48:00.007+01:00

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om noe som opptar hverdagen min, sånn bortsett fra studier og Merete, nemlig musikk. Men siden jeg vil begrense dette innlegget litt tenkte jeg skulle skrive om én spesiell sjanger, som jeg har et blandet forhold til, nemlig Metal.

Gjennom livet har jeg alltid lekt litt med den mørkere siden av musikkspekteret, men dette ble ikke mer enn én sang i ny og ne, før 9. klasse i Qatar. I løpet av sommeren hadde en av mine gode venner, Kerrin, begynt så forsiktig å høre på litt mer heavy musikk, det hele begynte med ACDC, som de færreste vil karakterisere som "heavy" musikk, men etterhvert gikk det over til Metallica og Manowar. Jeg slengte meg på ganske med en gang, for dette syntes jeg var kult. Etterhvert som året gikk, gikk vi lenger og lenger ned de mørke metallens korridorer, og vi hadde en kort affære, som en del ungdommer har, med svartmetallen og dødmetallen. Etter dette har jeg ikke hørt så mye på denne typen musikk, men Metallica har alltid vært med meg.

Jeg kan vel begynne å fortelle litt om hva jeg syns om Metallica. Metallica er et band med svært svært begavede musikere, da hvertfall Kirk Hammett og den nåværende bassisten Rob Trujillo. James Hetfield er en dugandes gitarist, men på de eldre platene, som jeg mener er best, synger han ikke særlig bra. Han har naturligvis blitt bedre med tiden, noe jeg syns han spesielt viser på sangen "Bleeding Me". Og så har vi Lars Ulrich. Jeg liker ikke å si dette om en av mine halvveis-landsmenn, men jeg liker ikke typen. Han er helt i hundre hele tiden, og det virker som om han tror han snakker for hele bandet når han faktisk ikke gjør det. Og så ødela han St. Anger. Men likevel, før denne flausen (St. Anger) har han gjort en dugandes jobb på trommene.

Metallica har mange bra sanger, med eksempler som "The Call of the Ktulu" (På tross av at de skrev navnet feil, han heter Cthulhu, goddamnit), "Battery", "Nothing Else Matters" og "Master of Puppets". På disse viser de at de mestrer å variere innen en sjanger som mange mener er svært homogen, med NEM som en av de beste balladene verden har sett og CotK som en super instumental-sang, som virkelig fanger følelsen hvertfall jeg fikk når jeg leste boken.

Men jeg burde kanskje skrive litt om andre typer metal. Metalen er en sjanger som etterhvert har fått et tonn av undersjangre, med alt fra Power Metal (Manowar) og Speed Metal (Metallica) til Black Metal (Mayhem) og Death Metal (Cannibal Corpse). Vårt kjære fedreland har nytt stor popularitet som en konsekvens av spredningen av svartmetallen, for der er Norge en av de store fremgangsnasjonene. Som de fleste sikkert har sett på Typisk Norsk, er det en hel klasse på et av de større universitetene i Italia som studerer norsk, og nesten alle, om ikke alle, er metalheads.

Når det gjelder svartmetall og dødmetall, må jeg si at det ikke faller helt i smak hos meg. Jeg synes at de har flere gode gitarriff, trommene gjør det de skal med takter som går så fort at det er vanskelig å trampe med, og de har mange fine melodiske akkompagnementer med strykere og det hele. Om det bare hadde sluttet der hadde alt vært bra. Men det som ødelegger det for meg er Growling/Screaming, for når vokalisten kommer inn på en slik måte klarer jeg ikke ta musikken seriøst. Riktignok er det vanskelig å ta Manowar seriøst når man leser tekstene deres og ser åssen de kler seg, men der er hvertfall musikken med vokal innmari fet. Men hver til sin smak, I guess.

Sånn til slutt skal jeg vel komme med en teori om metalens fremtid: Jeg tror at metalen kommer til å bli mer og mer heavy og dyster. Om det er til det bedre må vi vente og se, men jeg tror våre barn kommer til å høre på musikk som for oss som har vokst opp med Metallica, bigbang og The Killers kommer til å være så brutal at vi ber dem om å "skru av det bråket der med en gang, unge mann". Sound familiar?

Musikk dette innlegget ble skrevet til:

"Coil" av Opeth.

Dette svenske bandet har gått i den "fellen" jeg kaller det, de er utrolig gode musikalsk sett, men så begynner de å growle, og det ødelegger det for meg. Men det har ikke hindret dem i å lage en super sang, som er rolig og uten growling, så selv de mest mainstreamfikserte kan høre på uten å måtte gå til ørelege. For den er bra.

Tømmermenn og De Finere Ting

2009-01-24T11:10:00.008+01:00

Så var det en ny dag. Og nå begynner det å bli et par dager siden jeg har skrevet et innlegg, så jeg tenkte det var på tide å skrive noe nytt.

I dag er jeg litt redusert etter gårsdagens utskeielser, og hva er vel bedre å kommentere på når man er nedgradert enn de fine tingene i livet.

Noe av det beste jeg vet er å bli vekket av vekkerklokka i helgen og vite at man ikke behøver å stå opp, og så skru den av og legge seg igjen. Dette er også deilig i starten av ferier, som jule- og sommerferien, men her blir jeg fort lei når jeg ikke har noe å gjøre på dagen.

Noe annet, som forsåvidt er litt relatert til det som ble skrevet ovenfor, er når man først våkner og skal spise frokost, å sette på "That's Why I'm Here"-plata til James Taylor. Noe bedre morgenmusikk, tømmermenn eller ei, finnes vel neppe i min mening. Stemmen hans er så soothing, og... ja, du bør vel høre den selv.

En tredje ting er, noe som forsåvidt er begrenset til vintermånedene, å tilbringe de samme lørdagsmorgenene med å se på skisport på NRK. Dette er noe jeg egentlig ikke har gjort mye før jeg flytta hjemmefra, men jeg har merket at jeg liker vintersporter mye bedre en sommersporter, og da spesielt på lørdagsmorgenene.

En ting en hver øldrikker vet å nyte, er den første slurken. Om bare alle slurkene var som den første. Jeg vet ikke engang hvorfor det er slik, men sånn er det nå.

For denne gang blir det siste, men så absolutt ikke minste, å tenke på Merete. Dette er naturligvis ikke begrenset til lørdagsmorgenene.

Dette innlegget ble skrevet til:

"I Heard It Through the Grapevine" av Michael MacDonald.

Orginalt en Marvin Gaye-sang, Mr. Macdonlad gjør det han kan best: Synge skjorta av oss. Stemmen hans er helt utrolig, så utrolig at jeg måtte legge med en link til sangen så du kan høre for deg selv. Og han har en kvinnelig trommis, hvor kult 'ække det?

PS: Når jeg skulle søke på bilder til dette innlegget søkte jeg naturligvis på tømmermenn for å finne et relevant bilde, og da fant jeg ut at det var et norsk mettall-band som heter "Tömmermenn". Rett og slett genialt.

Våken og Uten Forelesning

2009-01-21T08:48:00.004+01:00

Så jeg står opp kl 06:30 som den *kremt* flittige eleven jeg er og gjør meg klar til å gå på forelesning. Jeg kommer meg ut av hybelen i tide og går i en halvtime opp til Dragvoll med musikk på øret. Men da jeg endelig har kommet innenfor, fått ly for den kroniske motvinden, slår det meg: "Det er 21. januar i dag og Indergaard skal ikke ha forelesning!" Dette hadde vi selvsagt fått vite på begge de forrige forelesningene, og han hadde til og med spøkt med at noen kom til å komme likevel. Og denne noen ble meg. Jeg måtte da trosse motvinden igjen for å komme meg hjem, for jeg hadde ikke med noen lesebøker, pengene kom i går så jeg skulle kjøpe dem i dag. Så da satt jeg her på hybelen og lurte på hva jeg skulle gjøre til jeg drar tilbake for å kjøpe bøker og lese. Og da tenkte jeg at jeg like så godt kunne skrive et innlegg.

And I'm just'a takin' my time.

Så var det hva jeg skulle blogge om. Hm, jeg kan jo fortelle om hvordan jeg møtte min hjertenskjær, Merete. Det hele begynte vel på bigbang-konserten den 20. desember. Etter konserten, etter jeg hadde brukt en evighet på å få tak i jakka mi, gikk jeg utenfor og snakket et kort ord med Julian før jeg måtte løpe for å rekke siste toget. Ved siden av Julian satt Ole og snakket med to chixx, noe som ikke overrasket meg i det hele tatt. Jeg fikk bare ropt et kort "Hade'a" til Ole før jeg løp, noe Ole svarte med et "Røhrøhrahræh", eller noe i den duren. Når nyttårsaften etterhvert nærmet seg, fortalte Ole at han hadde blitt invitert av nettopp disse to jintene til en fest et sted i Asker. Alternativet var å være hos Ole, noe jeg egentlig hadde mest lyst til, siden jeg trodde det skulle bli som i fjor, da vi var helt borte i Borgen, ikke noe vondt ment, for en fin aften var det, det var bare så jævlig langt hjemmefra. Vi endte nå hvertfall med å dra dit, noe jeg ikke angrer på i det hele tatt, for der var Merete. Det var en super nyttårsaften med høy cigarføring og champagnedrikking. Taxi hjem fikk vi også.

Uff, nå fikk jeg et slag av savn her, får høre litt på "sangen vår".

Musikken dette innlegget ble skrevet til:

"Susie Q" av Creedence Clearwater Revival.

En av CCRs mest kjente sanger, og en av mine favoritter. Et kult gitarriff, en stilig solo, en enkel tekst og en enkel vokallinje, og CCR viser at det ikke kreves så mye for å lage en hit, en hit som i tillegg er superfet.

Bevissthet og Freakouts

2009-01-19T19:05:00.009+01:00

So I'm having a bit of a freakout.

Dette frøet ble sådd i forrige semester da jeg hadde om buddhismen og lærte om Madhyamika og Yogacara, om at verden er en illusjon eller kun bevissthet. Basically mener Yogacara at det finnes kun bevissthet, og alt som finnes rundt oss er kun reaksjoner som foregår i vår bevissthet (er for lat til å gå og hente notatene mine om hvordan dette faktisk foregår). Og det fikk meg til å tenke (Å nei). Det eneste jeg kan vite sikkert her i verden er at jeg har en bevissthet. Jeg kan ikke være 100% på at hverken Jonas Gahr Støre eller Merete (noe jeg ikke i det HELE tatt liker å tenke på) eksisterer. For alt jeg vet kan alt rundt meg være en illusjon og bevisstheten min kun spiller meg et puss.

Noe annet jeg syns er skummelt å tenke på er at kanskje alt som har skjedd i verden, alt jeg har gjort før dette øyeblikk, alle minner jeg har, har blitt plantet i meg av noe, og at verden ble skapt i det øyeblikk dette noe skapte verden. For vi kan jo umulig vite om dette er sant, for alt vi husker virker jo så riktig! Freaky.

En tredje ting, som ikke er like freaky, baserer seg på Many-worlds-teorien. Det er en teori som baserer seg på et tankeeksperiment, ikke ulikt Schrödingers Katt. Se for deg at du sitter med en pistol foran deg, rettet mot hodet ditt i klassisk russisk rullett-stil. Når et visst event skjer (uviktig) går pistolen av. Det er da to muligheter: Det er enten en kule i kammeret eller ikke, altså enten dør du eller ikke. For hver gang dette da skjer blir det skapt to parallelle "verdener", en hvor du dør og hvor du ikke dør. I den du dør vil du slutte å eksistere, mens i den du overlever vil du ikke merke noe forskjell, siden bevisstheten fortsatt er der. I denne siste "verdenen" vil dette eventet skje igjen, og to nye verdener vil bli skapt, en du dør i og en du ikke dør i, og slik vil det foregå i all evighet. I den rekken hvor du overlever hver gang vil du da ikke merke noe forskjell, siden du fortsetter å eksistere. Vet ikke om dette ble forklart godt nok, men teorien er da at bevisstheten er udødelig, siden bevisstheten vil jo aldri merke at den dør, for da slutter den å eksistere. Og jeg tenker at dette virker logisk for meg, siden kanskje i den rekken jeg lever evig i, vil alle andre etterhvert dø, mens i den du lever i vil jeg dø en eller annen gang.

Tenker jeg skal gi meg nå før jeg blir gal av all denne tenkingen.

Musikken dette innlegget ble skrevet til:

"Grunn Nok Til Å Lykkelig Dø" av deLillos

En ordentlig gla'sang av det norske bandet, får hvertfall meg i godt humør hver gang.

Sånn helt til sist: Jeg har laget en sånn fancy nedtellings-grej, så vi får håpe den virker:

Nedtelling til jeg kommer hjem

Drømmer og Miljøtrusler

2009-01-18T11:52:00.000+01:00

Vi har alle sett, og latt oss irritere, over reklamene til miljøgruppen "Miljøagentene", med ungene som bytter roller med sine foreldre og oppdrar dem strengt når det gjelder miljøet. Det som slo meg når jeg så den reklamen med bilen, jeg er nylig blitt en stor Twin Peaks-fan, var at guttungen lignet dvergen i drømmen til Agent Cooper på en prikk. Det inspirerte meg til å lage et slags "skilt ved fødselen"-bilde, noe som selvfølgelig ville vært en umulighet, for på tross av at de er omtrent like høye, er det hvertfall 30 år mellom dem. Men, with no further ado:

Ligner, gjør de ikke?

Vel, jeg tipper det er på sin plass med en rant om den utviklingen vi har sett angående miljøvern i media. Jeg skal si jeg er for miljøvern, for om vi gjør kloden ubeboelig for mennesker, noe jeg tviler på vil skje, vi mennesker finner sikkert på noe, hvor skal vi ellers bo? Så da Gore vant Fredsprisen og global oppvarming begynte å få stor oppslutning, og alle skulle være med på den globale "dugnaden", varmet det litt rundt hjertet. Men nå, etter sterk voldtekt av mediene og større selskaper verden over, begynner jeg å miste troen. For vi ser alle gjennom Toyota og alle andre bilselskaper når de reklamerer for biler med mindre utslipp og slikt. Hadde de virkelig brydd seg om miljøet ville de gjort dette for leenge siden, lenge før dette ble "kult". Nei, de vil bare tjene mer penger. En verson av Kants kategoriske imperativ lyder: "Mennesket skal være et mål, ikke et middel", en filosofi som jeg mener gjelder på dette området. Om du lager miljøvennlige biler for å tjene masse penger, er det ikke en moralsk riktig handling i mine øyne, selv om det kommer noe godt ut av det.

Og nå titter lille konspirasjons-Jeppe frem. For som vi har sett trenger media hele tiden en ny katastrofe å cashe inn på, om det er jordskjelv i Kina eller undertrykkelse i Burma, kanskje denne "miljøtrusselen" er noe noen mektige menn et eller annet sted har laget, og deretter plantet bevisene for å få forskerene på sin side, for dermed å tjene masse penger når media slenger seg på? I'm just sayin', man, I'm just sayin'.

Musikken dette innlegget ble skrevet til:

"I Want You (She's so heavy)" av the Beatles.

B-partiet på denne sangen vil jeg si er the stuff of legends, samtidig som det er passende for sangen, skyter de startskuddet for det vi kjenner som tungrock, om ikke metal, i dag. A-partiet er også rimelig utrolig, desperatheten i stemmen er ikke til å unngå. Og Merete: I want you, I want you so bad it's driving me mad, it's driving me mad.

Dikt og Dager

2009-01-17T01:39:00.000+01:00

Tenkte jeg burde dele dagen min med den beskjedne lesergruppen jeg har, men det er jo så typisk blogsk å skrive om dagen. Så da tenkte jeg at jeg skulle skrive om åssen helgen kommer til å bli gjennom dikt, et dikt basert på noe jeg fant i lommen.

Jeg kaller det "Kvittering à 16/1-09"

Melkesjokolade Non Stop

Pytt i Panne Ost&Skinke

Møllers Dobbel 112stk

Pizza Grandiosa Peppero

Cola 1,5L First Price

+ Pant

Macaroni

Pasta Formaggio 155G

Svenske Kjøttboller 555

Yoghurt Melon 4x150G Ti

Potetmos Maggi

Jarlsberg 27% Sk.Fri 45

Potetmos Maggi

Bæreposer

Følte virkelig at jeg fanget the spirit of the weekend der, og at det virkelig tok seg opp på slutten.

Men hvorfor har jeg glemt å kjøpe brød?

Musikken dette innlegget ble skrevet til:

"Bohemian Rhapsody" av Queen

Dette sier seg selv.

Alt og Ingenting

2009-01-16T17:06:00.000+01:00

Vel, så var det et nytt innlegg. Og jeg er helt blank. Hva er da bedre enn å ha ingenting å skrive om? Å skrive om ingenting. Og det er det jeg skal gjøre nå.

Ingenting er noe merkelig. Når man sier man ingenting har, har man jo noe. Man har ingenting! Men ingenting er jo nettopp ingenting, man kan ikke holde det i hånda. Likevel er det noe, ellers hadde vi ikke hatt et ord for det. Akkurat som vakuum, det er jo, per definisjon i naturfilosofien, ingenting. Men likevel er det jo noe, for som Descartes sa: Om man har en beholder med vakuum, ingenting, i vil det jo ikke være noe mellom sidene på beholderen, og den hadde vært flat. Nå skal det riktignok sies at det finnes beholdere som kan motstå det utvendige trykke og ha vakuum inne i seg, noe Mr Descartes ikke hadde tenkt på. Og det vakuum vi finner i verdensrommet er ikke ingenting, det er bare tilnærmet ingenting.

Og så var det ingen. Om man inviterer til fest, og ingen kommer, kommer Ingen. Hvem er denne Ingen? Det er ingen. Ingen er ganske spesiell. Ingen bryr seg om hva du spiste til middag i går. Ingen liker norsk danseband. Ingen synger "I Heard It Through the Grapevine" bedre enn Michael McDonald. Men Ingen er ingen.

OK, nå burde jeg vel slutte før hjernen min kræsjer og "Does not compute" ruller over øynene mine.

Det er nå 14 dager, to uker, til jeg skal hjem til Merete. Føles som en evighet.

Musikk dette innlegget ble skrevet til:

Ironisk nok "Something" av the Beatles.

Radarparet Lennon/McCartney lot Harrison slippe til med en sang per plate, og i min personlige mening er dette den beste han lagde. Kan kanskje utfordres av "While My Guitar Gently Weeps", men Beatlesgitaristen har nok overgått seg selv på denne sangen.

Epler og appelsiner

2009-01-14T20:34:00.000+01:00

Tenkte jeg skulle gjøre en ting klart først som sist: Jeg er ikke religiøs. "Men han studerer jo Religions-vitenskap?!" sier du da. Jo, men det er fordi religioner interresserer meg, rett og slett. Og religiøs er et merkelig ord, egentlig. Det jeg legger i ordet er å tilhøre eller føle tilhørighet til en mer eller mindre organisert religion, enten det er å være medlem av den, eller følge deres tro og skikker, slik som å kalle seg kristen fordi man tror på Gud og Jesus og hans handlinger, selv om man ikke føler tilhørighet i noen av retningene, eller om man er et hardcore medlem av Scientologikirken.

Jeg liker å se på meg selv som en lightweight Freethinker, men noen dager er jeg mer... spirituell enn andre. Som når jeg flyr. Jeg er ikke glad i å fly. Jeg har lest alle statistikkene og jeg vet det er tryggere å fly enn å kjøre bil, men som Jack Johnson sier i sangen "Go On": I get nervous when I fly/I'm used to walking with my feet/Turbulence is like a sigh/I can't help but overthink. Når jeg sitter på flyet 10,000 fot (eller hva slags insane høyder fly flyr i) over bakken, begynner jeg å tenke på de store spørsmål, da spesielt livet etter døden. Siden jeg har vokst opp i Norge, et kristent land, går tankene fort til himmel og helvete. Eller, selv ikke i slike"ekstreme" situasjoner tror jeg på helvete, spesielt ikke etter jeg fikk vite at "helvete" var det områdene utenfor byen Jerusalem ble kalt. Nei, en slags skjærsild virker mer logisk. Liker ikke å tenke på at om du er "slem" så går det rett ned uten noen sjanse for frigjøring, selv ikke for slike "utilgivelige" som Hitler og Fritzl (Hm, jeg nevnte bare østerrikere, kanskje det er mitt ubevisste hat for landet?).

For det er hva som skjer etter døden som er det spørsmålet som opptar meg mest i mine spirituelle funderinger. Jeg har, med unntak av de gangene jeg sitter på fly, alltid vært en stor fan av gjenfødelse, helt siden jeg var gammel nok til å tenke på sånt. Det at sjelen/bevisstheten fortsetter å leve gjennom et annet levende vesen, menneske, dyr eller alien, er en betryggende tanke, en slags "Circle of Life". Men om det er en slags sjel eller om det er bevisstheten som videreføres, er jeg usikker på. Jeg liker tanken om en sjel, en slags kraft som gjennomsyrer oss alle (noe à la Den Hellige Ånd, men med et litt mer New Age preg), noe som gir oss et felleskap utenom DNA-et vårt. Men da kommer Fritenkeren i meg frem og påpeker at det ikke er noe vitenskapelig grunnlag for en sjel. Så da sitter vi igjen med bevisstheten. Den er vi ganske sikker på sitter et sted i hjernen, men hvor er forskerene uenige om, om det er i konglekjertelen eller to tynne cellevegger et annet sted i hjernen. Og da kommer spørsmålet: "Hvordan kan bevisstheten overføres?" Dette har jeg ikke noe svar på. Det spørsmålet må du nok ta med til et buddhistisk kloster, for det var Buddhismen som førte meg inn på tanken. Idéen om at det er bevisstheten som overføres gjør gjenfødelsen kompitabel med Fritenkning, og det må jo være bra.

Så var det spørsmålet om Gud. Tror jeg Gud eksisterer? Nei. Tror jeg det finnes flere guder på en gang (Zeus, Vishnu, Sarasvati, Mars o.l)? Nei. Har jeg noen gang bedt til Gud? Ja, men kun for å slippe problemene mine fra sinnet, trodde aldri det var noen som hørte meg. Og her kommer vi til det jeg mener er "problemet" med dagens, og forsåvidt fortidens, religiøsitet. Vil bare si på forhånd at jeg ikke dømmer noen for deres religiøse tilhørighet eller deres tro, dette er bare harmløs lufting av tankene mine. De fleste menneskers religiøse tilhørighet stammer fra deres oppvekst, er foreldrene kristne, blir ofte barna kristne, er de muslimer, blir ofte barna muslimer, er de ateister, har de en tendens til å bli ateister. Med andre ord: Religiøsitet stammer for det meste fra arv og miljø. Det jeg mener, i full fritenkerånd, er at om vi alle hadde vokst opp uten påvirkning fra noen slags religion gjennom oppveksten, og alle kunne tatt et religiøst valg helt uten bias, kunne vi slippe de merkelapper med "kristen", "muslim" eller "hindu". Jeg innser at, hvertfall i Norge, så tar de fleste et personlig valg når det gjelder religion, noe som varmer rundt hjertet. Men de fleste velger da kristendommen, ikke noe vondt ment, noe jeg mener er på grunn av den kulturelle bakgrunn vi har her i Norge som en kristen nasjon. Men vi er ganske heldige her med den religiøse frihet vi har her, noe som en del andre land mangler, land som Iran, Israel, og, ja faktisk, USA. Du har religiøs frihet i USA, på papiret hvertfall, men om du ikke er kristen, har du null sjans for å få høye stillinger i statsvesenet, du må jo nærmest være fanatisk om du skal ha noen sjans som president. Og for ikke å snakke om den "indoktrineringen" som foregår i flere av de amerikanske hjem, hvor barna nærmest får pryl, om de da ikke får det, om de tar et litt annet standpunkt enn foreldrene når det gjelder religion. Og her snakker jeg ikke bare om kristne, ateister kan være like trangsinnede.

Men dette skal ikke være en rant om USA, et land jeg beundrer for deres grunnleggende idé om likhet og frihet for alle mennesker, selv om denne ikke alltid kommer til syne i hverdagen. Dette skulle være en rant om mine idéer når det gjelder religion, og jeg føler jeg har fått dekket de fleste punkter.

In other news, det er nå 15 dager, en halv måned, til jeg skal hjem til Bærum og Merete, the woman who went'a'stealin' my heart. But that's a story for another time.

Musikken dette ble skrevet til:

Let's Get It On av Marvin Gaye, på albumet med samme navn.

Tenkte jeg kanskje burde begynne å kommentere musikken jeg hører på når jeg skriver, så, here goes: Denne sangen er en appell og en hyllest til det seksuelle livet, et noe annerledes tema enn på sin tidligere What's going on, en plate jeg bare kjenner ved omtale :S. Når gitaren begynner på denne sangen, er det ikke til å unngå å skjønne hva han mener med denne sangen: Sex, sex og mere sex. Og den utrolige stemmen til Mr. Gaye er ikke til å unngå heller. En sang som må høres.

Første innlegg!

2009-01-14T15:16:00.000+01:00

Ja, så henger jeg meg på bølgen jeg og. Trodde aldri at bloggbasillen skulle treffe meg, men som du sikkert ser er jeg nå en infected. Ikke forvent alt for jevnlige oppdateringer, for det er jeg alt for *kremt* opptatt til.

Jeg får begynne denne ganske utrolige bloggen min med en beskrivelse av meg, Jeppe. Jeg er Jeppe Staver, av Staver Gårds Stavere, mangegenerasjons Bæring. Har vokst opp på Slependen, og bodd der, med en liten svipptur på halvannet år innom Qatar, hele livet mitt. Akkurat nå bor jeg i Trondheim, hvor jeg studerer Religionsvitenskap på NTNU Dragvoll. Og Dragvoll er bedre enn Gløshaugen, de tør bare ikke innrømme det. Ellers spiller jeg bass, nylig i et band kalt Around the Corner, et prosjekt som hvertfall midlertidig er lagt litt på is, siden resten oppholder seg i Bærum.

Jeg regner med at det er på sin plass å fortelle litt om dagen min, for det er vel det man gjør på blogger, er det ikke?

Jeg våknet kl 06:30 til de vakre toner av Bostons More Than A Feeling, min vekkerklokke, og forbannet den person som satte forelesningene til Fortidens Religioner kl 08:15. Jeg hoppet i dusjen, fikk spist to brødskiver med brunost (<3).

Kom meg til slutt til skolen, til en forelesning med Bjørn Indergaard, den hyggelige og litt distré foreleseren jeg hadde i hinduismen (Heh, Indergaard - hinduisme, geddit?) i fjor, og fortidens religioner i år. Var ganske interressant å lære om grekernes religion(er), med all den incest den innebærer (Gaia, moder jord, tok Uranos, himmelen, til sin make. Uranos er Gaias sønn. Kronos, en titan, tok Rheia, en annen titan, til sin hustru. Kronos og Rheia er søsken. Og som de fleste vet, er Zevs gift med sin søster Hera).

Søskenkjærlighet par excellence, eller hva?

Dro hjem, for bøker har jeg jo selvfølgelig ikke fått kjøpt, og der leste jeg en utrolig bra novelle kalt "The Curious Case of Benjamin Button" (Link for de interresserte). Den handler om en gutt/mann som blir født som 70-åring og deretter blir yngre og yngre som dagene går. Underholdende. Filmen kommer i februar, for de som ikke orker litteraturen.

Som avslutning burde jeg sikkert dele mine tanker om et eller annet, men... ork...

Musikken dette innlegget ble skrevet til:

Industrimetallens mestre, Rammstein, nærmere live-albumet deres "Live aus Berlin".

deLillos' "Festen er ikke over... det er kake igjen", første CD.